Ved århundreskiftet var det flere fastboende hushold på Sør-Gjæslingan.Fire av disse hadde leilendingstatus. De stod nok i en særstilling. De bygslet jord hos væreieren. Det skrinne jordsmonnet og de værharde forholdene gjorde at jordbruket var marginalt. det må betraktes som binæring ved siden av fisket. Men allikevel kunne de fø forbausede mange dyr under slike dårlige forhold og på så liten plass som de hadde til rådighet.

Ved jordbrukstellingen i 1866 oppga foreks. bruket på Kalholmen at de hadde 2 kyr, 6 sauer,1 geit og 1 gris. Dette skyltes en maksimal utnyttelse av ressursen de hadde til rådighet. Det er vanskelig å bedømme hvilke spor husdyrholdet har satt i kulturlandskapet, åkerbruk var det imidlertid lite av. På begynnelsen av dette århundre var der bare en potetåker i bruk i Sør-Gjæslingan. Den lå på Heimværet.

På samme måte som rorbueieren var leilendingen bundet av væreierens bestemmelser ved kontrakt.Men fordi leilendingen var helårsbosatt og drev med kombinasjon av mange næringer i fiskeværet, så var denne kontrakten langt mer nyans rt.

Hentet fra Viknaboka nr. 2 – Gards og ættehistorie • Bjarne Borgan

4 leilendingsbruk

Bruk nr.1 Hans Kristian Hansen, Heimværet

Etter at Nils Hansen er død kommer ny bruker på Heimværet.

Det er Hans Kristian Hansen født i Bondøya 1829 av foreldre Hans Jensen og Ellen Gautsdottir. Han får festekontrakt på Heimværet tinglyst 21/4 1858.

Hans Kristian var gift med Berntine Larsdottir født i Orkdal 1830.

De hadde barna:

1. Edvin Bernhard Hansen født 1857, død 1940, gift med Henriette Sørensdottir født på Stor-  Arnøy 1866, død 1953.

2. Abraham Hansen født 1862, gift med enke Marta Bratsberg. Bosatt i Trondheim.

3. Henriette Hansdottir født 1868, gift med Johan Aune og bosatt på Otterøya.

4. Severin Ditløv Hansen født 1866, gift med enke Hansine Iversdottir Sæternes født 1862.

Den 22. mai 1892 skulle Severin Hansen og kona hans til gudstjeneste i Garstad Kjerke. De hadde med seg et udøpt guttebarn. Med på turen var også Johan Hansen, Sør-Gjæslingan, 11 år, Marie Johansdottir 17 år, dreng Petter Martin Vindseth 35 år,Henriette Oline Nilsdottir Sørøy 45 år, dreng Martin Johs. Olaussen Evenstad 23 år, Edvin Hansen 35 år, Sør Gjæslingan og Anna Elise Johansdottir

Tilsammen 9 personer samt det udøpte barnet var i båten.Like ved Bergsnova kullseilte de.

Alle druknet under kullseilingen untatt Anna Elise Joansdottir og Edvin Hansen som var bror av dåpsbarnets far.

Hans Kristian Hansen omkom på sjøen 24/10 1870. Enka Berntine Larsdottir holder fram i bygsla på Heimværet,men det er sønnen Edvin Hansen som driver bruket. Ny bygselkontrakt blir ikke utstedt før 6/11 1924.

Edvin Hansen og Henriette Sørensdottir hadde barna:

1. Mareno Hansen født 1893, døde ugift 1963.

2. Dagny Hansen født 1897, gift med Halvdan Hansen født i Bindal1890.

3. Hans B. Hansen født 1900, gift med Herborg Thorsen født i gjæslingan 1905. Foreldre var

Ingebrigt Thorsen og Otilie Pettersdottir.

Edvin Hansen Sør-Gjæslingan døde i 1940 og Henriette Sørensdottir i 1953. Svigersønnen deres Halvdan Hansen har hatt bruket etter Edvin døde, men i de seinere åra har sønnen Bjarne Hansen som har bodd i samme husa som foreldra delvis drevet bruket. Bruket er nå nedlagt som småbruk.

Halvdan og Dagny Hansen hadde barna:

1. Hanna Hansen født 1916, gift med Kåre Kaspersen Våløy født i 1913 bosatt i Rørvik.

2. Hjørdis Hansen født 1918, gift med Lars Habberstad og bosatt i Trondheim.

3. Bjarne Hansen født i 1920, gift med Haldis Hansen født 1931 av foreldre Harald og Mimi  Hansen. Barn: 1. Per Kristian født 1953,2.Morten født 1955.

4.  William Hansen født 1921 og død 1948. Var gift med Gunvor Sæternes født 1921. – Enka er oppattgift med Torbjørn Thorsen Sør-Gjæslingan og bosatt i Trondheim.

5. Harald Hansen født 1924, ugift og bosatt i Sør-Gjæslingan

6. Arna Hansen født i 1926, gift med Birger Søfteland. Bosatt i Trondheim.

7. Erling Hansen født 1930, Gift med Elsa Lund og bosatt i Tronheim

8. Tormod Hansen født 1932, gift med Gerd Salbuvik fra Stokksund

9. Valborg Hansen født 1935, gift med Leif Thorvaldsen og bosatt i Trondheim

10.  Inger Hansen født 1942, gift med Georg Arnø

Halvdan Hansen døde i 1980

Bilde tatt i 1946: Mareno Hansen født 1893,Hanna Hansen og Trond i Bindals hoinromsfæring med sneisegl.

Refererer til samtale med Arna Søfteland ( 88 år  født 1926 ) som var datter av Dagny og Halvdan Hansen.

Hun forteller at deres leilendingsbruk omfattet tilgang til følgende holmer hvor de hadde rett til sauehold, slått og torvsanking: Singsholmen,Steinsholmen (hvor de også hadde sauefjøs), Oterholmen, Svinstien (hvor de skar torv), store og lille Haranakken samt Sæternesholmen. På Kirkøya gikk kyrene og beitet. ( Et sommerfjøs for kyrne til leilendingene på Heimværet lå på Kirkøya ).   Leilendingene holdt ikke utgangersau, – bare «spælsau» som ble tatt inn om vinteren.

Kyrøyan, Kirkøya og Hollenderen hadde de fire leilendingsbrukene felles.

Hun forteller videre:Som fór til husdyra ble kokende vann slått over røsslyngen for at lyngen skulle  mykne.

Tang ble brukt til vinterfor. Fisk som vi i dag forbinder med delikatesser, ble den gang kalt u-fisk og brukt til dyrefor. Som bl.a. rognkjeks, rognkall og breiflabb.

De hadde stor respekt for andre leilendinggers areal. Hun forteller at Petter Hestø på Kalholmen kunne ta frem hagla og skyte varselskudd om noen var oppe på «Pettervollan», ( ovenfor hylla på Heimværet ), i egg og moltetid.

Bruk nr. 2

på Heimværet finner vi ved midten av forrige århundre ei enke Beret Jonsdottir. Ved denne tid overtar Jens Jonassen bygsla.Han var født i Sørøya 1832 av foreldre Jonas Hansen og Beret Johansdottir, og ble i 1860 gift med Pauline Olsdottir Galmanvik født i 1836 i Nærøy. Trolig får han bygsel på bruket samme år han gifter seg. Foreldra til Jens var omlag 1845 flytta fra Sørøya til Nord-Gjæslingan.

Jens Jonassen og Pauline hadde barna:

1. Bina Jensdottir født 1861,gift med Johan Olaussen Evenstad født 1863 av foreldre Olaus  Olsen Evenstad og  Antonetta Johansdottir.

2.Henriette Mathilde Jensdottir født 1862, utv. til USA.

3.Anna Elida Jensdottir født 1863, utv. til USA.

4.Julie Oline Jensdottir født 1871, døde ugift på Hunnestad 1940

Johan Olaussen og Bina hadde to barn, Jenny født 1889 og Åsmunda født 1891.

Johan døde før århundreskiftet,og enka Bina Jensdottir og de to døtrene blir boende sammen med hennes foreldre.

Jens Jonassen døde i 1909 og Pauline Olsdottir i 1926. Den eldste dattera Johan Olaussen og Bina, Jenny ble gift med Hagbart Hansen Sør Gjæslingan født 1883. Den andre dattera, Åsmunda født 1891 ble gift med Jens A. Hemingsen fra Biri og bosatt der.

Det ble Hagbart Hansen som og Jenny som kom til å overta bruket etter Jens Jonassen. Hagbart får tinglyst bygsel på bruket 8/11 1916.I avgift for plassen skal han betale kr. 40,- for året. Hus hadde Hagbart sjøl satt opp, og som garanti for avgiften skal bli betalt i rett tid får firmaet Brandtzæg panterett i husa.

Hagbart Hansen og Jenny hadde barna:

1. Edna Hansen født 1907, døde samme år.

2. Harald Hansen født 1909, gift med Mimi Thorsen født 1909.

3. Haldis Johanna Hansen født 1912, død 15 år gammel.

4. Birger Evald Hansen født 1916, død 1947. Var gift med Jorunn Stene fra Namsos.

5. Ruth Hansen født 1917, gift med Bjarne Aspås fra Frol og bosatt der.

6.Edna Hansen født 1919, gift med Inge Langeland fra Frol og bosatt der.

Hagbart Hansen døde i 1967.

Harald Hansen har de siste åra vært i lag med foreldra om drifta av bruket, men gårdsdrifta må nå sies å være nedlagt.

Harald Hansen og Mimi hadde barna:

1. Haldis Hansen født 1931, gift med Bjarne Hansen (se under bruk nr. 1).

2. Elsa Marie Hansen født 1933, ugift og bosatt i Trondheim.

3. Bjørg Hansen født 1936, gift med Petter Kjølleberg fra Lista og bosatt i Stokksund

4. Rigmor Hansen født 1939, gift med Oddvar Leverås og bosatt i Levanger.

5. Gerd Hansen født 1944, ugift og bosatt i levanger.

6. Grete Hansen født 1944, tvillingsøster til Gerd, gift med Tore Nordmark og bosatt i Levanger.

7. Jens Harald Hansen født  1946.

8. Birger Hansen født 1947

 

 

Haldis Hansen overrekker tre montører blomster på jubeldagen i Sør-Gjæslingan den

13. desember 1962,da fiskeværet fikk elektrisk kraft. Fra venstre Olaf Livik, Audun Fjær og Ernst Moe

Bruket på Flatholmen

På Flatholmen finner vi ved århundreskitet 1800 husmannen Anders Knudsen.Han var født 1764 og gift med

Ellen Råbi Larsdottir født 1766. Man har ikke nærmere rede på opphavet til disse to.

Anders Knudsen og Ellen hadde barna:

1. Karoline Andersdottir født 1795, gift med Ove Ottesen fra Haraldsøya.

2.Peder Andersen født 1797. han er heime i Gjæslingan ved folketellinga 1815. Ellers ingen  opplysninger om han.

3.Synnøve Andersdottir født 1799. visstnok død ung.

4.  Helge Andersen født 1801, gift på Evenstad 1929 med Anne Margrete Hågensdottir født  1807 i Trondheim.

5. Anne Margrete Andersdottir født 1806, gift på Ramstad i Nærøy.

6. Lars Andersen født 1808, omkom på sjøen 1834.

Det var sønnen til Helge Andersen som overtok drifta på bruket da foreldra ble gamle. Helge budde på Evenstad de første åra etter han ble git, men kom tilbake til Gjæslingan trolig omlag 1835. Noe feste på husmannsbruket får han ikke før 1855 da bygselkontrakt utstedt av kjøpmann Meisterlin er tinglyst 17. mai. Årlig avgift 3 Spesidaler. Helge satte opp ei stue til seg på Flatholmen. I ei årrekke etter at han var død, ble stua brukt til rorbu, huset står der den dag i dag.

Helge Andersen og Anne Margrete hadde barna:

1. Edvard Helgesen født 1936, død 3 år gammel.

2. Anna Pauline Helgesdottir født 1938, død samme år.

3. Ellen Råbi Helgesdottir født 1840, gift med Konrad Ingebrigtsen, Buøya

4. Helmer Olaus Helgesen født 1842, gift 1866 med Elise Olsdottir Kjeldsøy født 1843. utvandret til USA i 1866.

5. Anne Margrete Helgesdottir født 1846, død 1848

6.Matheus Helgesen født 1844. Omkom på sjøen 1863

7.Anna Pauline Helgesdottir født 1830, ingen opplysninger.

8. Abraham Helgesen født 1832, død 1861

9. Lars Råbi Helgesen født 1834, ingen opplysninger.

I 1865 er Helge Andersen død, men enka, Anne Margrete lever og driver bruket med leid hjelp.De før da på plassen 1 ku, 5 sauer, 2 geiter og 1 gris.

Året etter -1866-kommer ny bruker. Det er Hans Matheus Jonass født i Sørøya 1837.

Han er bror til Jens Jonassen ( se ovenfor ).Hans Jonassen var gift med Ingeborg Justdottir født i Overhalla 1843.

Hans Jonassen og Ingeborg hadde barna:

1. Johanna Hansdottir født 1867, utvandret til Canada.

2.Julius Severin Hansen født 1870, utvandret til USA.

3. Sven Karlot Hansen født 1874, døde ung.

4. Hanna Kaspara Hansdottir født 1876, døde ung.

Ingeborg Justdottir omkom ved drukning 21.10.1877.I 1879 ble Hans Jonassen oppattgift med Anna

Elise Johansdottir født på Haukøy i Vemundvik 1848.

De hadde barna:

1. Charlotte Hansdottir født 1880, gift med Laurits Eidshaug. bosatt i Kolvereid.

2. Johan Hansen født 1881. Omkom på kirketuren i 1892.

3. Hagbart Eliseus Hansen født 1883, gift 1907 med Jenny Albertine Johansdottir.

( Se under Heimværet ).

4. Håkon Hansen født 1885, gift med Inanda Thorsen født i Nærøy 1897.

Hans Jonassen døde i 1908 og sønnen Håkon Hansen går inn i bygsla etter han.

Håkon Hansen og Inanda hadde to barn, sønnen Hans I.Hansen født 1922 og dattera Haldis Hansen født 1928. Hun er gift med Jon Vågø og bosatt på Ofstad. Hans I. Hansen er gift med Alfhild Heimsvik født 1924 av foreldre Arnt Heimsvik og Agnes Torbergsdottir.

De hadde barna:

1. Finn født 1947. 2. Anne Lise født 1951 og Håkon Idar født 1963.

Hans I.Hansen er bosatt i Gjæslingan hvor han har overtatt husa etter foreldrene.

Disse bodde på Karlholmen

Den tredje holmen med fast bosetting i Sør-Gjæslingan var Karlholmen. Her finner vi i 1801 Jochum Ellevsen født 1738. Han er enkemann og har datteren Lavina,16 år og sønnen Eilert 12 år, sammen med seg. Jochum døde i 1802, og da kona hans Magdalena Johansdottir var død tidligere ble det nå holdt skifte i boet, som viser et ganske stort underskudd.

Det var vanskelig å finne hvem som overtar dette husmannsbruket etter Jochum. Det kunne også ha stått tomt ei tid. I 1815 er nevnt en husmann her som heter Lars Olsen Rossing født 1774, og kona hans Beret Jacobsdottirfødt 1782. noe nærmere om denne huslyden vet vi ikke.

Ved folketellinga i 1825 er Hans R. Ingebrigtsen født 1785, bruker her. Han var gift med Ellen Olsdottir født 1775. De bur her også i 1835, men Ellen Olsdottir må være død ved denne tida, og i 1840 har Mikal Dinessen overtatt feste på plassen. Han var født på Frelsøy i 1810, og hans mor var Olava Johansdottir. Han er dreng hos Nils Hansen Sør-Gjæslingan 1825. I 1840 ble han gift med Gurine Ottesdottir født i Sparbu 1810.De hadde to barn: Olava Margrete født 1841 og Ove Martinius født 1844.

Mikal Dinessen omkom ved drukning i 1846 sammen med drengen Johannes Gautsen (sønn av Gaut Andersen,se ovenfor.) I 1847 ble Gurine Ottesdottir oppattgift med Paul Pedersen Binnerøy.

Hans Matheus Kristiansen født 1821,gift med Elisabeth Pedersdottir født 1821, er i noen år bruker på Karlholmen.Han flytter imidlertid Helliholmen etter noen år, og i 1850 er Karlholmen overtatt av

Ove Ottesen født i Sparbu 1818. I 1814 ble han gift med Karoline Andersdottir født 1795 (Hun var søster av Helge Andersen, se ovenfor). Ekteskapet var barnløst. – Ved jordbrukstellinga i 1866 har de 2 kyr, 6 sauer, 1 geit og 1 gris.

Karoline Andersdottir må være død mlag ved denne tida, for i 1867 har Petter Mathiassen fått feste på Karlholmen. Ove Ottesen er i 1875 inderst hos Bertine Larsdottir på Heimværet.

Petter Mathiassen var født i Nærøy i 1818. Første gang vi finner han i gjæslingan er i 1865.Han er da ført opp som inderst. Gjertrud Madsdottir som nå er blitt enke for andre gang, steller huset for han. dette fortsetter hun med også etter at Petter overtar festet på Karlholmen. I 1875 har han ei taus sm heter Bergitta Arntdottir født i Leka 1833. petter er ugift enda i 1875,men gifta seg like etter med den her nevnt Bergetta Arntsdottir. Han har festet på Karlholmen til han dør ei tid etter århundreskiftet. Bergette Arntsdottir døde 1918.

I 1906 Kom Nikolai Holm til Sør-Gjæslingan.Han får tinglyst bygselkontrakt til bruket på Karlholmen den 21.11.1906. I bygsel skal han betale kr. 50,-, og årlig avgift kr. 40,-.

Nikolai Holm var født i Otterøy, men vokste opp på Vestlandet.Ei tid budde han i Solund i Sogn, og her ble han gift med Anna Edvardsdottir Færøy.

De hadde barna:

1. Oline Holm født 1885 gift med Sigurd Willichsen Nord-Gjæslingan født 1882.

2. Petter Edvin Holm født 1890, død 1918, gift med Hanna Emilie Haraldsøy født 1885.

3. Johanna Hansine Holm født 1893, gift med Søren Leirvik født i Foldereid 1888.

4. Borghild Petrine Holm født 1900, gift med Petter Sørensen Hestø født i Nærøy.

Nikolai Holm døde i 1930 og Anna Edvardsdottir i 1936.

Den 27.04.1924 blir bruket på Karholmen bygsla av svigersønn til Holm, Petter Hestø. Avgifta er satt til kr.50,-for året, og og fiskere som bur hos han i fisketida skal betale til væreieren 4 fullmålte skrei pr. mann. Petter Hestø flytter fra Gjæslingan i 1948 og bruket blir overtatt av Halvor Halvorsen.

Søren Sivertsen Leirvik som ble gift med Johanna Holm kom til Sør-Gjæslingan 1908. I 1915 får han feste på tomt på Flatholmen. Da han var i tjeneste hos Brandtzægfirmaet skal han ikke betale noen avgift så lenge han arbeider der. Søren Leirvik var også ei tid busatt i Salsbruket,og da  ble visstnok huset på Flatholmen revet og flytta vekk. Han kom seinere tilbake til Gjæslingan og kjøper ei rorbu på Karlholmen som han innreder til stuehus. Søren Leirvik og Johanna har side budd der.

De har barna:

1. Sverre Nikolai Leirvik født 1913, gift og busatt i Nærøy.

2. Edvin Petter Leirvik født 1918. Omkom 1942.

3.Emmy Anita Leirvik født 1918. tvillingsøster til Edvin Petter, gift med Artur Olsen fra

Brønnøysund og busatt der.

4. Sigfrid Johanne Leirvik født 1940, gift med Leif Storø. Busatt i Nærøy.

5. Helga Leirvik født 1932, gift med Petter Olsen fra Brønnøysund og busatt der.

Til de fire brukene var det knyttet lakseretter. Fisket foregikk med kilenøter, og det var i alt 16 laksevald som hørte til været. Laksevaldene ble skiftet mellom brukerne etter et fordelingsprinsipp, der hver bruker hadde fire laksevald i et år for så å bruke fire nye neste år.

Væreieren skulle ha 10% av utbyttet av laksefisket. Dette heter ”landslott” og var en grunneierrett som var lovfestet, enten grunneier var væreier eller bonde.Det var altså ikke et utslag av væreierens ustyrlige griskhet.

Egg og dunsanking var en annen viktig binæring, og som egg og dunvær var Sør-Gjæslingan fredet. Egg- og dunsanking foregikk i hekketiden på forsommeren, dunene av ærfuglen ble lagt til tørk til høsten hvor de ble tatt frem og renset. Ed erdun ble betalt med opptil 30-40 kroner kiloet på begynnelsen av århundret, men det lå mye arbeid bak, spesielt med renskingen. Man regnet med at man trengte 60 ærfuglreir til en kilo dun