Kong Herlaug
Harald Hårfagres rikssamling på slutten av 800-tallet førte til en drastisk endring av maktstrukturen i landet. De mange høvdingdømmene som hadde eksistert og utviklet seg gjennom jernalderen ble underlagt en sentralmakt  og fikk dermed redusert sin makt og innflytelse.
Sagnet om Herlaug og Rollaug er et beskrivende eksempel på denne prosessen, der to lokale høvdinger nord i Namdalen står overfor den mektige kongsmakten  – den ene velger døden og den andre blir kongens mann.

«Af høvdingstolen glider Rollaug ned, og setter sig på jarlesædets skamle; i Naumdal stikker Herlaug sværdet i belte og går i haug med alle sine helter.»

Sagnet om kong Herlaug finnes gjengitt i Snorre

«Nord i Namdalen var det to brødre som var konger, Herlaug og Rollaug. De hadde holdt på i tre somrer å gjøre en stor haug, denne haugen var murt opp av stein og bygd med kalk og treverk. Da haugen var ferdig fikk brødrene høre at kong Harald kom med en hær mot dem. Da lot Herlaug en mengde mat og drikke kjøre inn i haugen, så gikk han inn der sjøl i tolvte. Siden lot han haugen kaste igjen. Kong Rollaug gikk opp på en haug der kongene brukte å sitte, der lot han konghøgsetet gjøres i stand og satte seg i det, så lot han legge dyner på fotpallen, der jarlene brukte å sitte, og så veltet kongen seg ut av høgsetet og ned i jarlesetet og gav seg sjøl jarls navn. Etterpå gikk Rollaug og møtte kong Harald, gav han hele sitt rike og bød seg til å bli hans mann og fortalte alt han hadde gjort. Da tok kong Harald et sverd og festet det i beltet hans, han hengte også et skjold om halsen på han og gjorde han til sin jarl og leide han til høgsetet. Han gav ham så Naumdølafylket og satte han til jarl over det.»

Snorre stedfester ikke bostedet til Herlaug og Rollaug. På slutten av 1700-tallet blir imidlertid storhaugen på Skei knyttet til sagnet om kong Herlaug. Etter den tid har haugen båret navnet Herlaugshaugen.

Skipet overlevde begge krigene, og det foreligger svært få hendelsesrapporter fra skipets historie. Bortsett fra at hun  hadde en grunnstøting 26.12.1941 ved Fusselandsosen.

Hun var forsikret i Forsikringsselskapet Norge.

Etter å ha gjort sin trofaste tjeneste som lokalskip i mange år, ble hun til slutt solgt til AS Anlegg for å benyttes som losjiskip under byggingen av kraftstasjonen i Tjongsfjord. Her ble hun omdøpt til navnet D/S «Rallaren». Hun lå trygt til kai helt til et forferdelig snøvær satte inn i romjulen i 1958. Anleggsarbeiderne som bodde ombord hadde juleferie, og ingen så til skipet etterhvert som snøen bare fortsatte å lave ned. Til slutt lå hun så lavt i vannet at en av ventilene, som ikke hadde blitt lukket før juleferien, nådde vannlinjen og begynte å ta inn vann. Da var det kort prosess. Skipet ble raskt fylt med vann, og sank rett ved kaien i Tjongsfjord. Her ligger hun den dag i dag.

Opplysninger fra Dag-Jostein Andresen