Fiskarheimen/ «Hjemmet»

ble bygd på dugnad på flatholmen i 1883. allerede i 1879 eller 1880 starta en opp med å samle inn penger til formålet. Noe av bakgrunnen var at prestene fra Ytre Namdal måtte holde til utendørs når de skulle holde møte i Sør-Gjæslingan.

“ Fiskarheimen”, Fiskaralmugen bygger Fiskarheimen ved pengeinnsamling i 1883,

Fiskarheimen ble etter hvert overtatt av Indre Sjømannsmisjon som stod for drift og vedlikehold. Oline Skreddernes fra Jøa var bestyrer ved heimen i mange år. Heimen fungerte både som bedehus og forsamlingshus. Her var lotteri, ofte kom emisærer og holdt andakt. Her kunne man treffe kjentfolk, skrive brev, lese aviser og høre nytt. Det ble solgt kaffe og sjokolade, og den berømte sviskergrøten, som alle som har vært på Gjæslingan kjenner til. Spesielt på søndager var det folksomt på heimen. Da kledde fiskerne seg opp i «finstasen» og møtte til sosialt samvær.

Høsten 1982 ble Fiskarheimen i Sør-Gjæslingan overdratt fra Den Indre Sjømannsmisjon til Woxengs Samlinger. En storslått gave på vel 240 kvm. i grunnflate.
Fiskarheimen er et vigslet bygg. Det er ikke ulikt bedehuset på Rørvik. begge bygningene har leilighet og møterom, og begge har to etasjer Sosialt liv og helseforhold.

Kapellet på Sør Gjæslingan hadde råtnet ned slik at presten måtte holde gudstjenester i friluft når han kom på besøk. Johan Berg fra Rørvik samlet inn penger til å bygge en fiskerheim i 1879. Senere skulle Sjømannsmisjonen ta over drifta av fiskerheimen. Fiskerheimen ble bygd av fiskerne i 1885. Materialene kom fra Spillum Dampsag. Heimen ble drevet av Den indre sjømannsmisjon. Her ble det servert mat som kaffe, kakao og sviskegrøt, lånt ut aviser og bøker og holdt gudstjeneste. På lørdagskveldene ble det arrangert basar og på søndags formiddag kom fiskerne for å delta på møter. Bygningen er vigslet.

I helgene samlet folk seg i hovedværet. Da kunne en del slåsskjemper ryke i hop for å få ut litt frustrasjon og faenskap etter å ha tyllet i seg anselige mengder dårlig brennevin.

Folk som trakterte fele, munnspill og trekkspill ble populære. De spilte opp til dans på svaberg og bryggegolv. Nå ble rorbukokkene populære. De fikk endelig svingt seg. De fiskerne som bodde nærmest Sør Gjæslingan kunne få besøk av kjæresten i helgen

Rorbukokkene og tilreisende kjærester ble passet godt på. Ofte var det kvinnfolk fiskerne sloss om. Hardest foregikk det da det var eget brennevinsutsalg på været. Senere kom smuglerbåter med brennevin på besøk. Oppsynsmennene slo ned på bråk hvis det gikk for hardt for seg.

I 1950 kjøpte Namdalen Fiskerlag ei stor rorbu. Den ble omgjort til ungdomshus og forsamlingslokale. «Nakktun»

Lokalbåten begynte å anløpe Gjæslingan regelmessig fra 1885. De som bodde nærmest reiste heim på lørdagene. Da hadde de med seg fisk til familien og de sørget for å vaske seg og bytte til reine klær. På søndags kvelden var de tilbake på været.

Kilde: pedagogtreff.com