Denne siden er delvis hentet fra Utværet Lånan utefor Brønnøysund, som er det største dunværet på Helgelandskysten. Der blir den gamle tradisjonen med ærfugldrift holdt i hevd.
Vil du vite mer om ærfugl kan du gå inn på webside: www.lanan.no
I Sør-Gjæslingan og på øyene har ea vært holdt som «husdyr». Folk har vernet om den i hekketiden. Det har ført til at den kom tilbake år etter år.
Reirene
Hensikten med å gjøre opp reir til ea, er å lage et alternativt skjul som kan dekke behovet for et tørt og beskyttende ly.
Men det er også for å sikre duna gjennom å lage et reir som holder den så rein og tørr som mulig. Det er også grunnen til at man legger tang inni reiret, så duna ikke skal bli full av gress og mose som gjør den tung å rense.
Ved påsketider henter folk tang og legger opp på berget til tørk. Både de gamle steinhusa (”ehusa”) og ebanene av trematerialer blir gjort i stand, renset for gammel tang og gjort opp med ny, tørr tang.
Duna
Det finnes ikke bedre dyne enn edderdunsdyna. Ikke noe dynefyll er så lett og gir fra seg så mye varme. De lette fjonene fra ærfugl-hunnens bryst har en spesiell egenskap. I motsetning til dun fra and og gås har edderduna små mothaker som gjør at den holdes sammen. Dette gir edderdunsdyna en isolasjonsevne i særklasse. Levetida til edderdunsdyna er i tillegg mange ganger så lang som en vanlig dyne, og det finnes dyner som har vært i bruk i over hundre år.Det samles og renses dun også blant annet på Grønland og Island. Det meste blir i dag renset maskinelt. Men ennå driver folk i dunværene på Helgeland det tidkrevende arbeidet med å håndrense duna. Duna samles inn så snart ungene er ruget ut og har forlatt reiret. Rensingen er et krevende arbeid. Den må tørkes, ristes og grovrenses, harpes og finrenses – en lang prosess før den kan brukes i en dyne.
Fakta om ærfuglen
Ærfuglen tilhører en gruppe dykkende andefugl som lever av fisk og bunndyr. Den henter normalt næring på 10 meters dyp, men kan dykke helt ned til 40 meter. I mai-juni legger den fire-fem grønne, kamuflasjefargede egg som den ruger på i 25-28 dager.
Ungene forlater reiret kort tid etter at de er klekket, og blir voktet av moren og/eller av andre voksne hunnfugl (såkalt var-e eller tante), mens de finner mat selv. Ærfuglen tar lite mat til seg under rugingen og går sterkt ned i vekt. Etter at eggene er klekket, varmer hunnen ungene i reiret et par dager, før hun tar dem ned til vannet.
Ofte kan flere kull av samme alder finnes i samme flokk. Den første tiden oppholder de seg i tangbeltet der de finner næring (blant annet tanglopper) og skjul for predatorer (fiender).
Ærfuglen kan svømme med ungene opptil 20 km for å finne gode næringsområder. Ungene blir flygedyktige etter 65-75 dager og kjønnsmodne når de er 3 år. Ærfuglen kan oppnå en alder på hele 20-25 år, mens 10 til 15 år er vanlig.
Uttdrag fra avtale mellom væreier Meisterlin og alle oppsitterne i fiskeværet
om egg og dun fra 1885.
