LITT HISTORIKK OMKRING TELEGRAFVERKETS BYGNINGER M.M. I SØRGJESLINGAN, VIKNA KOMMUNE.
Sørgjeslingan er ett av flere fiskevær i Vikna kommune, som ligger på kysten av Nord-Trøndelag. Været ligger sørvest av Rørvik. I gamle opptegnelser står det bl.a.: «Sørgjeslingerne i Vikten er det sydligste, det største og betydeligste vær. Dette er i mange henseender et af de heldigst beliggende skreifiskevær langs hele den norske kyst.» (Sitat fra Norges Land og Folk, Nordre Trondhjems Amt år 1909.)
Fiskeværet er svært gammelt. Skreiens vandringer på sikt er ikke alltid forutsigbar. Innsiget av skrei til Sørgjeslingan avtok på 1940-tallet. Andre fiskevær i Vikna ble større og mere brukt, som Nordøyan, Skjærvær og Vandsøyvågen.
Som kjent var tendensen slik at folk som bodde på «den ytterste nøgne ø» hadde en forkjærlighet for å flytte derfra og til mere sentrale strøk etter 2. verdenskrig. Slik var det med befolkningen i Sørgjeslingan også. Fiskemottak, post, landhandel, og likedan telefonstasjon, var idrift lenge etter at den første fraflytting begynte, men omsider ble også disse foretak nødt til å gi tapt. Fiskerne flyttet stort sett til Rørvik. De har beholdt sine hus som sommerboliger der ute i Sørgjeslingan.
Når det gjelder Telegrafverket så bevilget Stortinget for terminen 1907-08 kr. 25 000 til dobbel telefonlinje, 4 mm jerntråd, fra Rørvik til Sørgjeslingan, og for terminen 1908-09 ytterligere kr. 20 000. Det ble åpnet rikstelefonstasjon i Sørgjeslingan 9. oktober 1907.
Den gamle telefonstasjonen i fiskeværet, se vedl. bilde, ble bygget i 1914. Den lå på den øya som heter Flatholmen. På den tid eide familien Brandtzæg i Abelvær fiskeværet. Først Nils Brandtzæg, senere hans sønn Birger, og endelig hans sønn igjen,
Nils Christian. Brandtzæg-familien solgte fiskeværet til en herre ved navn Petter Kjølleberg etter 2. verdenskrig. Han var driver der ute helt til avfolkingen skjedde og fiskemottak, handel osv. ble lagt ned. Det var sist på 1970- først på 1980-tallet. Vikna kommune kjøpte da været av Kjølleberg, og eier fortsastt Sørgjeslingan.
Telefonsentralen eksisterte i 7 år (1907-1914) før den kom inn i det huset som er vist på bildet. De første årene hadde de veksleren plassert i hovedbygningen til Brandtzæg, der butikken også var. Den gamle telefonsentralen på bildet ble egentlig ikke oppsatt som telefonsentral, men som bolig for Brandtzæg-familiens bestyrer der ute, nemlig til en mann ved navn Henningsen. Da han flyttet inn i det nye huset omkring 1914, ble også telefonsentralen flyttet dit. Henningsen var handelsbestyrer her ute til 1922, da tok handelsbestyrer Erik Lind-Jensen over. Han var der til ca. 1960, da Kjølleberg kjøpte været.
I mange år huset det gamle bygget både telefonsentral og fiskerioppsyn.
Liv Sørensen flyttet inn i bygget som stasjonsholder for telefonen i 1968. Hun var den siste stasjonsholder før Sørgjeslingan ble automatisert 1974. Hun kjøpte huset da hun ble arbeidsledig i Televerket.
Televerket satte opp en liten hytte på den øya som heter Heimværet (Hylla) sommeren 1973, se vedl. dias, for å huse automatsentral og radiolinjer.
Det var en automatsentral av typen FS20. 2 stk. Storno 1 kanals radiolinjer type CQF- 612. 2 stk.Yagi-antenner av typen RS-2HV.
Sentralen hadde altså 2 sambandslinjer inn til Rørvik.
I 1982 ble strømkabelen til øyværet brutt. Det ble ikke lagt ny kabel pga. avfolkingen. Kommunen monterte så og kjørte et strømaggregat der ute noen timer pr. dag. Dette ble en for ustabil strømforsyning for Televerkets utstyr. Automatsentralen ble derfor nedkoplet i 1983. Samtidig ble ennå en Storno radiolinje oppsatt, da det var tre abonnenter der ute på den tid. En fjerde radiolinje av samme type ble oppsatt senere på året 1983. Den sist oppsatte skulle være telefon for Kystmuséet Woxengs Samlinger, Rørvik.
Avstand Rørvik – Sørgjeslingan er ca. 2,5 mil.
Posisjon for radiolinjehytte i Sørgjeslingan 6444 N, 1047 Ø.
Idag går forbindelsen med de 4 abonnentene i Sørgjeslingan på abonnent-radiolinje av typen Aksess, og er strømforsynt via aggregat og solseller.
