Væreierene

Væreierene

 

 

Den første væreieren  Sør Gjæslingan var Hans Hagerup. Han skulle senere bli borgermester i Trondheim.  I 1729 kjøpte Hans Hagerup fra Trondheim Sør og Nord GjæslinganSørøya og Haraldsøya .

 

I 1747 kjøpte Jon Andersen Findgaard Karstenøy Gjæslingan. Han døde to år senereEnka Ellen Borchmann styrte fiskeværet i noen år. Hun giftet seg i 1765 med kaptein Nagel Lemvig.   I  1779 tok Peder Lemvig over. I 1788 tok broren Christian Bugge Lemvig over driften.

 

I 1800 kjøpte Schilliås Jøa Sør Gjæslingan av Jacob Bentzen Juul. I 1803 solgte han fiskeværet til Arnt Solem fra Trondheim. Han oppførte en ny hovedbygning med butikk. Hans Christian Hauge var denne tiden Gjæslingan for å kjøpe fisk. Det sies at det var han som hjalp Solem med penger slik at han kunne kjøpe Sør Gjæslingan. Hauge var Gjæslingan i årene 1803-1804. I tillegg til å kjøpe fisk , holdt han åndelige møter i fiskeværet.

 

Da Schilliås døde, tok forpakteren hans Christian Fredrik Nergard over driften.  I 1869 tok Anton Brandtzæg over driften av Sør Gjæslingan. Han startet en lang og stabil periode som eier av fiskeværet.

 

De fleste husene Gjæslingan er bygd i perioden 1869 til 1969. Det var i den perioden at Brandsægfamilien eide Sør Gjæslingan. Det var væreieren som eide grunnen. Han bestemte hvilke rettigheter og hvilken økonomisk virksomhet som skulle være Sør Gjæslingan.. De stod for salg og omsetting av fisken. Som regel ble fisken sendt med jekter til Bergen og solgt der i bytte mot mel og korn.

 

 

Kilde; pedagogtreff.com

 
 

BildeneNorveg, Kystmuseet i Nord-Trøndelag Woxengs Samlinger

 

Hva var væreierens interessefelt? Det var knyttet til den økonomiske aktiviteten rundt fisket. Væreeierens inntekter i oppkjøp og foredling av fiskeprodukter for videre salg og handelsvirksomhet i fiskeværet. Ut fra festekontrakter ser vi at væreieren sikret seg monopol all handelsvirksomhet land. Men han stilte ingen betingelser ovenfor fiskerne om enerett oppkjøp av fisken. De kunne ved å leie hjelpeplass, salte og tørke egen fisk. De kunne også selge råfisken til andre oppkjøpere som var i fiskeværet. Disse var naturlig henvist til å drive sin virksomhet fra oppkjøperfartøyer som i havnen, der de saltet fisken og førte den til andre steder hvor den ble tørket.

Selv om fiskerne hadde valgmuligheter når det gjaldt salg av fisken, var disse realitetene begrenset. Prisen fisken ble fastsatt gjennom en konkurranse mellom væreieren og oppkjøperne som havnen. Dersom det var oppkjøperfartøyer i fiskeværet var væreieren nesten enerådende i prissettingen, men det hendte at det kom oppkjøperfartøyer ned fra Lofoten dersom de ikke hadde fått full last der. Da gikk gjerne prisen opp litt, men den stabiliserte seg snart. Regelen var at oppkjøperne ble enige seg imellom om fiskeprisen.

 

Den første vinteren eg var ute i Gjæslingan var den ordinære prisen skrei 9 øre kiloen. Den var faktisk 8 til å begynn me, men vart det 9, da det såg ut te å bli et dårlig år i Lofoten. Da oppkjøperan kom fra Lofoten, kom`n i 11 øre. Da måtte væreieren være med samme prisen. Men han hadde ordna kontrakt med nån ta feskeran, at dem skull lever alt te han for 10 øre. Det var en del som butte seg til det og mått levere til 10 øre sjølv om dem fekk 11 båten bort havna.

 

Væreierens handelsvirksomhet  land gjorde at han kom i en særstillingblandt oppkjøperneDet gamle kreditsystemet som eksisterte mellomfiskerne og  handelsmenn i Bergen ble på sett og vis overført tilfiskeværen etter at man begynte handelsvirksomhet der. Det var vanlig atfiskerne kjøpte varer og utstyr når de kom til Sør-Gjæslingan. Væreierenville helst at man kjøpte varer på bok og betalte etter at man var ferdig medvinterfisket. Som betingelse satte væreieren at man skulle selge fisken til ham.

 

 

 

Bilde av ansatte hos Brandtzæg i året 1908. Nr. 4 fra høyre i nest bakerste rad er Nils Chr. Brandtzæg.

Ved hans side står Dr. Flatvad.

 

 

Merk at i oversikten under, - over eiere er det opplyst at Birger Brandtzæg var eier frem til salget i 1969. Det er ikke riktig.
 

Eier i 1969 var "Birger "Brandtzæg's Filial AS". Aksjonærene var; Birger Brandtzæg sr. , Nils Chr Brandtzæg, Mathias Brandtzæg og undertegnede, Birger Brandtzæg. Min farfar (Birger) hadde 30%, far Nils Chr, 30 % og min bror Mathias og jeg hadde 20 % hver (om jeg ikke husker helt feil).


Jeg vet ikke når aksjeselskapet ble stiftet, men antagelig var det i 1929.
Ved salget til Kjølleberg ble forøvrig Nord-Gjæslingan holdt utenfor og overtatt av min far, og i 2001 av meg.

Mvh
Birger Brandtzæg

 

 

 

 

Petter Kjølleberg fra Lista var væreier fra 1969 til 1978. Han hadde vært lærer på Sør Gjæslingan og hadde giftet seg med en jente fra været. ...

 

Væreier Petter Kjølleberg med Kalolmen i bakgrunnen