Hurtigrutas historie

Hurtigrutas historie

Hurtigrute museet

Kilde: Hurtigrutemuseet/ se linken.

 

Søndag 2.juli 1893 kl.08.30 kunne DS Vesteraalen ringe for avgang, og legge ut fra kai ved Brattøra i Trondheim med kurs for Hammerfest. Det var nok noen stolte menn på broen som 67 timer senere la til kai i Hammerfest 30 minutter før annonsert ankomst. Hurtigruten var endelig opprettet. Dette ble starten på en viktig del av kysthistorien – kanskje den viktigste, med faste seilinger også vinterstid. Allerede året etter – 1894 – gikk den neste konsesjonen til Bergenske Dampskibsselskab og Nordenfjeldske Dampskibsselskab i fellesskap.  Det ble etter hvert flere avganger i uka og forlengelse av ruten. I 1914 hadde Hurtigruten 5 seilinger som alle gikk fra Bergen til Kirkenes. Det har vært daglige faste avganger siden 1936, og slik har det vært til i dag, kun avbrutt av krigsårene. Med daglige avganger fra Bergen har vi i dag 11 hurtigruter i fart som er innom 34 byer og tettsteder langs leia. Om sommeren anløpes også Geiranger.

Krigen fikk store konsekvenser for Hurtigruten. Allerede 9.april 1940, ble Hurtigruten avbrutt.

Kun DS Dronning Maud fortsatte ruten til Kirkenes for lossing. De andre skipene ble losset der de befant seg. Skipene ble satt inn i transportoppdrag for norske myndigheter. DS Mira, DS Polarlys og DS Nordnorge ble imidlertid tatt av tyskerne. Utpå sommeren 1940 kom ruten i gang igjen. Finnmark ble krigssone i 1941 etter angrepet på Sovjetsamveldet, Hurtigruten ble forkortet til Tromsø. For å opprettholde ruten også i Finnmark, ble det satt inn båter i ”erstatningsruten”. Dette var små fartøyer som hadde mange krevende turer i all slags vær. Av de 15 skip som gikk fast i Hurtigruten i 1940, ble hele 9 senket. Også flere av de skip som ble satt inn som erstatning, gikk tapt som følge av krigshandlinger. Mer enn 700 mennesker mistet livet.

Etter krigen startet arbeidet med å gjenreise Hurtigruten. Man startet med ordinære seilinger til Kirkenes igjen i 1946 med 5 ukentlige avganger. 4 nye båter ble bestilt fra Italia. Det var MS Erling Jarl, MS Midnatsol, MS Vesterålen og MS Sanct Svithun. De ble levert i 1949 og 1950. Fra 1953 ble det igjen daglige avganger fra Bergen. På 50-/60-tallet fikk Hurtigruten en enestående posisjon i norsk samferdsel. Med ca en halv million reisende i tillegg til post- og godsbefraktning ble Hurtigruten en av våre største transportører.

Hurtigruten har ikke vært helt forskånet fra ulykker i etterkrigstiden heller. Vi har hatt 2 dramatiske forlis som begge satte mørke spor i Hurtigrutens historie. Det var forlisene av DS Nordstjernen som gikk på grunn i Raftsundet 22.september 1954, og MS Sanct Svithun som 21.oktober 1962 var sterkt ute av kurs og forliste ved Nordøyan fyr. Begge forlis medførte tap av menneskeliv.

Det var en generell sterk utvikling i Norge i etterkrigstiden, noe som var med på å skape et godt trafikkgrunnlag for Hurtigruten. Med nye tider kom nye skip, og vi kunne i 1964 si farvel til DS Lofoten fra 1932 som siste dampskip i flåten. Utvidelse av jernbane- og veinettet, bygging av broer og utvikling innen flytrafikken medførte også ny struktur innen samferdselen. På 70-tallet gikk passasjertallet sterkt ned.

I 1982/-83 fikk vi en ny generasjon skip med høy standard og moderne godshåndtering. Det var MS Midnatsol, MS Narvik og MS Vesterålen som da avløste eldre skip i Hurtigruten. Alle lugarer hadde dusj og toalett, noe som også ble installert på eldre skip. I 1987 ble det utarbeidet en ny plan som dreide fokuset spesielt mot turisttrafikken. Det ble også foreslått fra det offentlige en overgangstøtte til Hurtigruten kunne stå økonomisk på egne ben – deretter uten videre tilskudd. Hurtigruten har i alle år hatt statlige overføringer.


En ny generasjon hurtigruteskip begynner med MS Kong Harald i 1993. Frem til 2003 ble 9 av 11 skip skiftet ut. Det er den største fornyelse i Hurtigrutens historie. De nye skipene har gode fasiliteter for kurs- og konferanse. De tre nyeste har dessuten trimrom samt sauna og boblebad. Ett av skipene har også svømmebasseng.

Hurtigruten er godt kjent også utenfor Norge som ”verdens vakreste sjøreise”, og er et av de viktigste satsingsområdene for norsk reiseliv. I vintersesongen går to av de faste skip i cruise i Antarktis. Dette innebærer at veteranene MS Nordstjernen fra 1956 og MS Lofoten fra 1964 settes inn i ordinær rutetrafikk. Også ellers brukes de nyeste skip en del i spesialcruise i vinterhalvåret. Hurtigruten går en spennende fremtid i møte.

 

 


 

Vesteraalens Dampskibsselskab

 

Selskapet ble stiftet på initiativ av Richard With 10. november 1881. Med det første dampskipet Vesteraalen fra 1865 ble det tatt opp rutefart mellom Senja/Vesterålen/Lofoten og Bergen. Det var først ved etableringen av Hurtigruten at Vesteraalske fikk sin posisjon blant de "tre store" i kystfarten. VDS kom også til å drive lokalfart i Lofoten og Vesterålen, godsrutefart mellom Oslo og Nord-Norge og senere utenriksfart. Lofoten Dampskibsselskap sikret seg i 1985 aksjemajoriteten i selskapet, og ved årsskiftet 1987/1988 ble rederiet formelt fusjonert inn i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselkap. I dag er det Veteranskipene Børøysund, Hestmanden og Strønstad som bærer skorsteinsmerket med det blå beltet.

 

 

 

 

Det Bergenske Dampskipsselskap

 

Det Bergenske ble stiftet 12. desember 1851 for å drive rutefart mellom hjembyen og Hamburg og fikk sitt første skip, hjuldamperen Bergen, året etter. Gjennom årene etablerte Bergenske seg som landets ledende rederi med linjer på kontinentet, England, Frankrike, Island og senere også cruise og oversjøiske linjer. Fra 20-årene til slutten av 60-årene hadde selskapet 2500 ansatte og en flåte på 30-40 skip som gjorde skorsteinen med de tre hvite ringene kjent verden over.

 Det tradisjonsrike rederiet fikk en vanskelig omstillingsperiode på 70-tallet. For å frigjøre kapital til nye prosjekter ble selskapets fire hurtigruteskip solgt til Troms Fylkes Dampskibsselskap i 1979. Etter å ha vært innom både kjemikaliefart og drift av borerigger stod det i begynnelsen av 1980-årene med en stor bankbeholdning. Spekulanter kastet sine øyne på selskapet, og i november 1984 ble selskapet overtatt av AS Kosmos i Sandefjord. Som datterselskap ble nå Bergenske Kosmos' avdeling for transport og reiseliv, inntil hele avdelingen ble solgt til RoNoTro AS i desember 1988. Bak dette selskapet sto TFDS, Saltens og Stavangerske. Bergenske ble slaktet og deler av virksomheten ble ført videre av de nye eiere. De tre ringene forsvant for alltid.

 

 

 

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab AS

 

Den 28. januar 1857 ble Nordenfjeldske stiftet for å ta opp rutefart på Hamburg. Snart kom det i stand samarbeid med Bergenske, og de to selskapene skulle gjennom et langt liv stå som nære samarbeidspartnere, men også rivaler. Selskapet drev rutefart på kysten, til Hamburg og Newcastle, turistseilinger og senere linjefart mellom England og Middelhavet, utenriksfart, tankfart og cruise. Etter at Norcem sikret seg majoritet i 1984 ble selskapet slaktet. Rederidelen, Nordenfjeldske Shipping AS, ble i april 1985 solgt til Kosmos og formelt underlagt Det Bergenske Dampskibsselskab. Restene av Nordenfjeldske, inklusiv Hurtigruten, fulgte med i salget til RoNoTro i desember 1988. Hurtigruteskipene ble i august 1989 overført til TFDS.

 

 

 

Det Stavangerske Dampskibsselskab AS

 

Stavangerske ble stiftet 12. februar 1855 for å drive lokalrutefart med hjuldamperen Ryfylke. Snart ble det tatt opp rutefart på Bergen og Oslo, og en tid også postruten Kristiansand-Fredrikshavn. I 1919 kom selskapet med i Hurtigruten, og i 20-årene begynte det rutefart på Østersjøen. Stavangerske drev både lokalrutefart, ferger, godsruter og linjefart på Nordsjøen, og var et foregangsselskap med sjøbusser og hurtigbåter. I 1978 ble selskapets eneste hurtigrute MS Kong Olav solgt til VDS, og dermed var DSD ute av Hurtigruten.

 

 

 

 

Ofotens Dampskibsselskab AS

 

Ofotens Dampskibsselskab AS ble stiftet 24. juli 1912 for å drive lokaltrafikk på Ofotfjorden, med Barøy levert i 1914 som første skip. Selskapet startet senere en ekspressrute Trondheim-Narvik og satte her inn Nordnorge i 1924, samtidig som lokalrutene ble utvidet. Fra 1. november 1936 kom selskapet med i Hurtigruten, samtidig som Narvik fikk eget ukentlig anløp. Etter krigen drev ODS godsruter Trondheim-Finnmark og lokalruter, og kom fra 1953 igjen inn i Hurtigruten på midlertidig basis. Fra 1964 fikk selskapet atter fast plass i ruten, og fra midten av 80-tallet kom det inn i en rask ekspansjon ved overtagelse av Vesteraalens Dampskibsselskab, Nord-Ferjer og senere også Saltens Dampskibsselskab.

 

 

 

Det Nordlandske Dampskipsselskab AS

 

Selskapet ble stiftet 13. august 1927, da dampskipet Skjærstad ble overtatt fra Saltens Dampskibsselskab, sammen med ruten Saltdal-Bodø-Trondheim. Nordlandske forsøkte å drive både utenriksfart og rutefart, og startet i 1929 rute på Hamburg. Her kom det til krig med Bergenske og Nordenfjeldske, som først ble bilagt i 1935. Høsten 1945 fikk selskapet tre inn i Hurtigruten med sitt første nyombygde skip, Skjærstad, samtidig som det ekspederte godsrutefarten mellomTrondheim og Finnmark. Da NDS ikke kunne sette inn moderne tonnasje i Hurtigruten, mistet det sin plass ved utgangen av 1958. Nordlandske kom senere med i Nord-Poolen, men ble etter tap slått sammen med Saltens Damp i 1981. Ti år senere overtok OVDS aksjemajoriteten i Saltens, som fra nå av ble et datterselskap av Narvik-rederiet.

 

 

Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA

 

Tromsø Amts Dampskibsselskap ASA ble stiftet i 1866 for lokalrutefart i Troms. Gjennom årene bygget selskapet opp et omfattende rutenett, og navnet ble modernisert til det nåværende i 1925. I 1934 satte selskapet inn dampskipet Lyngen i sommerrute på Svalbard, og det kom senere til å seile som avløsningsskip i Hurtigruten. Kjøpet av Bergenskes fire hurtigruteskip i 1979 innledet en sterk ekspansjon, og i 1984 overtok selskapet Nordlandslinjens andel i Nord-Poolen. Høsten 1988 var TFDS med i RoNoTro som kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab fra Kosmos-konsernet. Gjennom denne handelen kunne selskapet overta Nordenfjeldskes to hurtigruteskip, og stod da med fem skip i hurtigruten, og en omfattende lokalrute- og fergefart. I desember 2002 fikk TFDS aksjemarioteten i fergeselskapet Fjord Line. TFDS ble tatt opp til notering på Oslo Børs i mai 2003.

 

 

      

Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab ASA

 

Etter at Ofotens i 1985 fikk aksjemajoriteten i Vesteraalske ble selskapene formelt fusjonert i januar 1988. Nord-Ferjer ble innlemmet i OVDS og i 1991 også Saltens Dampskibsselskab. Selskapet gjennomførte en større emisjon i slutten av 1997, hvor de største aksjonærene ble Nordlandsbanken, Narvik kommune og Narvik Sparebank. OVDS har vært en betydelig faktor i kystfarten, med seks skip i Hurtigruten og drift av ferger og hurtigbåter i Nordland, samt reiselivsvirksomhet og internasjonal cruisefart.

 

 

 

Finnmarks Fylkesrederi og Ruteselskap AS

 

Finmarkens Amtsrederi ble stiftet i 1916 for å overta lokalruter som tidligere hadde vært drevet av Bergenske og Nordenfjeldske på kontrakt fra Staten. I 1925 ble navnet endret til Finnmark Fylkesrederi, og i slutten av 30-årene til det nåværende. Etter andre verdenskrig kom FFR med i ekspressruten mellom Mosjøen og Hammerfest. Selskapets største skip, Alta og Sørøy, var i perioder utleid til hurtigrutefart. Hovedvirksomheten lå likevel på lokal- og fergeruter i fylket. Høsten 1988 kjøpte selskapet seg inn i Hurtigruten ved overtakelsen av MS Lofoten, men solgte skipet tilbake til OVDS i 1996.

 

 

Hurtigruten ASA

 

Hurtigruten Group ble resultatet av den lenge etterlengtede fusjonen mellom Troms Fylkes Dampskibsselskap og Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab 1.mars 2006. Den 26.april 2007 ble navnet forandret til Hurtigruten ASA, og selskapet har omtrent 3400 ansatte. Hovedkontoret for selskapet ligger i Narvik og Hurtigruten ASA er å se på toppen i den utviklingskjeden som de foran omtalte rederiene har vært en del av. Selskapet er seg meget bevisst på oppgaven det er å kunne bevare og bære videre alt det beste fra de tidligere hurtigruterederiene. Hurtigruten ASA har de aller høyeste ambisjoner om å ytterligere utvikle og videreføre de lange og enestående tradisjoner som knytter seg til merkenavnet Hurtigruten, - et klenodium innenfor norsk skipsfart, og kyst-Norges fremste riksvei.