Gjæslinganulykkene

Gjæslinganulykkene

 

 

Sør Gjæslingan har blitt rammet av flere store ulykker.

 

23. februar 1625 dro 700 båter ut på fiskefeltene utenfor Gjæslingan. Karene ble overrasket av storm og uvær. 210 mann druknet denne forferdelige uværsdagen. 500 mann rekte i land i Flatanger. Folketallet gikk ned etter ulykken i 1625. I 1775 bodde det bare 4 familier øyene og 150 båter rodde fiske. Fangsten ble solgt til oppkjøpere i Trondheim og Bergen uten noen form for mellomledd.

 

Været ble 23. februar 1865 rammet av en orkan. 700 båter var ute sjøen, og 210 fiskere omkom. En del fiskere krysset Folla og klarte å ta seg i land i Flatanger.

 

2. mars 1906 slår skjebnen atter en gang til. 1400 drar ut havet for å dra torsk. Været er fint. Plutselig slår uværet til Et tett snødrev hindret sikten og kontakt mellom båtene. Men utpå dagen blåste det opp til storm. En del båter klarte å ta seg over Folla til Abelvær. Der ble de tatt vare på av de fastboende. De ble innkvartert i skolestua og i private heimer. Dagen etter ble båtene slept tilbake til Sør Gjæslingan med rutebåten Herlaug.

 

Mange reddet livet. Det ble utført en heltebragd av mange av de som bodde Gjæslingan. Georg Brandtzæg fikk med seg noen karer og dro ut i en åttring. De tok med dregger og slepetau. De dro i land flere båter som hadde kommet i havsnød. Brandzæg gjennomførte syv slike turer og reddet i land syv båter. De klarte å i land mange fiskere. 24 fiskere mistet livet denne dagen i 1906. Selv druknet Georg Brandtzæg året etter. Året etter ble det satt opp en telegrafstasjon Gjæslingan og det ble satt opp en minnebauta Flatholmen.

 

 

Kilde: pedagogtreff.com

 

 

 

 

Gjæslinganulykka 2. mars 1906

 

 

     Bildene: Norveg, Kystmuseet i Nord-Trøndelag Woxengs Samlinger /

     Fred Berntzen 

 

      

      Avduking av minnebautaen i 1956

 

 

Et drama der 1600 fiskere kjempet fortvilt i opprørt hav på Folla. De fleste berget seg gjennom brenning og brott, - men de måtte ofre noe av sin helse og livskraft, mens over 30 fiskere måtte gi tapt i kampen der ute ute på det opprørte havet. Et gammelt ord sier at "Havet gir og havet tar". Enda lever slektninger til de fiskerne som opplevde dødsseilasen over Folla 2. mars 1906 i storm og orkanbyger.

 


Tidligere i uka hadde det vært dårlig vær og bruket hadde stått lenge. Det var mye skrei det året. Garn og liner stod sikkert fulle av fisk. Været var stille den dagen, etter mange dagers ruskevær. Noen av gammekara og de beste værkjennerne hadde om morgenen vært ute og sett vestover. Det var slikt underlig sus i lufta. Likevel ble utrorsignalet reist til vanlig tid. Skreien stod langt til havs det året, og utroren tok lang tid. Det var så stille at de fleste ikke hadde seilet oppe en gang, - - - Stormen kom fra nordvest. Det fortelles at det hørtes et brak, - - - .

 

Hagbart Hansen fra Sør-Gjæslingan deltok i fisket de dagen og han forteller.

"Den 2. mars hadde vi en Årvikslister uten dekk. Vi var fem mann om bord. Båten var rigget med sneiseil. Da vi dro om morgenen, var det stille vær med tett snø. Det var fint vær for utror. Jeg var høvedsmann på egen båt det året. Far hadde sluttet på sjøen, men ville lokivel være med den dagen. Dette ble den siste gangen han ble med. han var kurert for sjølivet for ettertiden.
Da vi kom midtveis Tronflesa og breigrunn, begynte det å bli riktig dårlig sikt, og det varte ikke lenge før uværet var over oss. Vinden pisket opp sjøen, og det snødde tettere enn noen gang før. Da sa far. "Vi får storm i dag". Det kom til å holde stikk.
Det ble et uvær som mange ikke hadde sett maken til før. Da de første følgene kom, revet vi alle seil. Vi tok tre rev i storseilet og et i fokka. Plutselig hørtes en dur i lufta. vi så opp. Storseilet blafra med det samme og fikk ei rift. straks etter var det bare fillene igjen rundt masta. Vi hadde ennå fokka igjen, vinden var så sterk at vi fikk nok fart bare med den. Etter en stund møtte vi en båt fra Merravika. Båten var i le av oss, og stod bare og så på oss-          De hadde gitt opp, - -
.

En stri tørn hadde også de karene som var med på bergingsarbeidet under og like etter de verste uværbygene.
 

Den pesonen som kanskje gjorde den største innsatsen og utførte det mest heltemodige redningsarbeide, var kjøpmann Georg Brandtzæg. Han var i gjæslingan denne uværsdagen, og han begynte tidlig å speide etter fiskeflåten da han ante fare. Fra sin utsiktspost fikk han se båtene i kamp med naturmaktene der ute. Han fikk øye på en båt som hadde hvelvet, og han så folk som hadde kommet seg opp på et skjær.                                                

Han sprang da med en gang ombord i en åttring, fikk med seg 8 mann fra kjøpefartøyene som lå ved land. Karene satte seg ved årene og Brandtzæg tok selv roret. Det lyktes allerede ved første forsøk å redde mange. Med full båt kom de til land ganske snart, for så å dra ut til neste dyst. Mannskapet på åttringen fikk harde tørner, - og de måtte skiftes ut etter hver tur. men Georg Brandtzæg satt trofast ved roret, og karene følte seg trygg med han som høvedsmann. Åtte slike turer tok han. Han var den eneste som holdt ut på dem alle. For denne bedrift fikk han Kongens fortjenestemedalje.

De aller, aller fleste av de som kjempet for livet ute på Gjæsling-havet denne dagen fikk overleve. men sorgen og savnet etter de 25 som omkom ble ikke mindre for det

 

Her er en liste over hvor mange som mistet livet i hver kommune:

 

Kolvereid kommune 1 mann • Gravvik kommune 2 mann Fosnes kommune 2 mann 

Høylandet kommune 1 mann • Klinga kommune 1 mann • Namsos kommune 1 mann 

Overhalla kommune 1 mann • Bindal kommune 8 mann • Vikna kommune 3 mann

Nærøy kommune 5 mann

 

Slik så førstesiden ut i Adressavisa 3. mars 1906 KLIKK HER for Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv

 

 

Faksimile fra Avisa Nidaros i Trondheim 3. mars 1906