Georg Brandtzæg

Georg Brandtzæg

 

Redningsmenn i 1906


 

I Gjeslingan var det verken telefon eller telegraf i 1906. Redningsskøyta heller ikke i været den dagen. Spenbningen var stor blant værbefolkningen. Hvem kunne berge seg Folla i slikt vær? Det var flere som var Nakken flere ganger og kikket ut over havet i håp om å se båter inn råsa og innseglingen til Gjeslingan.

Georg Brandzæg hadde vært Nakken flere ganger, og ingen hadde sett han urolig og rastløs før. Snøtykka letnet av og til, og plutselig fikk han øye noe.



Var det menn et båthvelv? Litt lenger vest han noe et skjær. Saken var klar. Han måtte hjelpe de kjempende fiskerne. Han seg rundt blant en del unge kraftkarer som allerede hadde berget seg i land. Han trengte åtte mann til å ro, sa han. De betenkte seg å sette til havs i slikt vær, men en etter en trådte fram og sa seg villig til å gjøre en innsats.

Brandtzæg tok tauverk, dregger og annet redningsutstyr fra Butikken og gjorde båten klar. Havet var et eneste kok av bråttskavler og hvitt skum: med kraftige roere skar åttringen seg fram gjennom uværet.

Det kom to båter i drivende fart inn sundet. Det var Alfred Horseng som eide den ene og Rikard Bondø den andre. En ting var å komme i le under land, men hvor skulle de legge til?
Havarerte båter fløt omkring. Det var for vanskelig å nå inn til havna i slikt uvær med seilbåt. Det var allerede mange båter der. En kunne renne i senk både seg selv og andre.

Horseng dreide resolutt båten rett mot land. Den gled elegant opp det glatte og sleipe berget. Tørrskodd kunne alle mann hoppe ut av båten. Da rikard Bondø dette, styrte også han rett land og gled opp berget like ved.

Brandtzæg reiste seg i båten og speidet. ” De e for seint” sa han oppgitt. De kunne se vrakrester av en åttring ved Langskjæret. Karene rodde videre og kom snart til båter som holdt seg fast i holmer utenfor Gjæslingan. Brandtzæg tok dem slep en etter en og fikk dem inn havna. Han var ute hele åtte ganger. Hver gang skiftet han mannskap, men satt hele tiden ved roret.

På denne måten reddet Brandtzæg og hans mannskaper 28 fiskere fra den visse drukningsdød.

Lasteskipet D/S ”Oscarshall” fra Christiania, som var veg fra Trondheim til Narvik, passerte Folla akkurat da uværet brøt løs. Kapteinen forstod den vanskelige situasjonen fiskerne befant seg i, og skipet var i alvorlig fare da han førte det meget nær fallene, for å med seg flest mulig av de skibbrudne. Kapteinen og hans mannskaps mot og dristighet medførte at 17 fiskere ble reddet, og de ble satt i land i Rørvik.

Dampskipene ”herlaug” og ”Rollaug” ble satt inn i letingen etter overlevende, og lørdag den 3. mars kom ”Herlaug” inn til Sør-Gjæslingan med ei lang rekke båter slep fra Abelvær.

Det ble stor jubel blant værbefolkningen. Mange av båtene og mye av redskapen var ødelagt. Likevel fortsatte de fleste skreifisket ut sesongen, men det var langt nær godt fiske som tidligere.

 

 

28 mann mistet livet denne skjebnedagen50 år etter tragedien, i 1956, ble det avdekket en minnestøtte i Sør-Gjæslingan hvor navnene er inngravert.

 

Georg Brandtzæg  Redningsmannen fra 1906 forliser

Den 23. januar 1907 ville Georg Brandtzæg, sammen med tre kamerater, seile til Lauvøyvågen. Det var dårlig vær, men da været spaknet en del, ble det til at de seilte. Han ville også hjem til sin kone Kaia som ventet deres 5. barn, og var også spent på å høre nytt fra hennes bror, polhøvdingen Otto Sverdrup på Nansens båt ”Fram”.

De satte av sted. De kom aldri frem, og ble aldri funnet.