Fiskarheimen

Fiskarheimen/ "Hjemmet"

 

ble bygd dugnad flatholmen i 1883. allerede i 1879 eller 1880 starta en opp med å samle inn penger til formålet. Noe av bakgrunnen var at prestene fra Ytre Namdal måtte holde til utendørs når de skulle holde møte i Sør-Gjæslingan.


 

Fiskarheimen.jpg  
Bilde av Fiskarheimen.jpg Fiskarheimen med folk kopi.jpg

 

 

Fiskarheimen”, Fiskaralmugen bygger Fiskarheimen ved pengeinnsamling i 1883,

 

Fiskarheimen ble etter hvert overtatt av Indre Sjømannsmisjon som stod for drift og vedlikehold. Oline Skreddernes fra Jøa var bestyrer ved heimen i mange år. Heimen fungerte både som bedehus og forsamlingshus. Her var lotteri, ofte kom emisærer og holdt andakt. Her kunne man treffe kjentfolk, skrive brev, lese aviser og høre nytt. Det ble solgt kaffe og sjokolade, og den berømte sviskergrøten, som alle som har vært Gjæslingan kjenner til. Spesielt søndager var det folksomt heimen. Da kledde fiskerne seg opp i "finstasen" og møtte til sosialt samvær.

Høsten 1982 ble Fiskarheimen i Sør-Gjæslingan overdratt fra Den Indre Sjømannsmisjon til Woxengs Samlinger. En storslått gave vel 240 kvm. i grunnflate.
Fiskarheimen er et vigslet bygg. Det er ikke ulikt bedehuset Rørvik. begge bygningene har leilighet og møterom, og begge har to etasjer.

 

Sosialt liv og helseforhold.

 

Kapellet på Sør Gjæslingan hadde råtnet ned slik at presten måtte holde gudstjenester i friluft når han kom besøk. Johan Berg fra Rørvik samlet inn penger til å bygge en fiskerheim i 1879. Senere skulle Sjømannsmisjonen ta over drifta av fiskerheimen. Fiskerheimen ble bygd av fiskerne i 1885. Materialene kom fra Spillum Dampsag. Heimen ble drevet av Den indre sjømannsmisjon. Her ble det servert mat som kaffe, kakao og sviskegrøt, lånt ut aviser og bøker og holdt gudstjeneste. lørdagskveldene ble det arrangert basar og søndags formiddag kom fiskerne for å delta møter. Bygningen er vigslet.

 

I helgene samlet folk seg i hovedværet. Da kunne en del slåsskjemper ryke i hop for å ut litt frustrasjon og faenskap etter å ha tyllet i seg anselige mengder dårlig brennevin.

 

Folk som trakterte fele, munnspill og trekkspill ble populære. De spilte opp til dans svaberg og bryggegolv. ble rorbukokkene populære. De fikk endelig svingt seg. De fiskerne som bodde nærmest Sør Gjæslingan kunne besøk av kjæresten i helgen

 

Rorbukokkene og tilreisende kjærester ble passet godt . Ofte var det kvinnfolk fiskerne sloss om . Hardest foregikk det da det var eget brennevinsutsalg været. Senere kom smuglerbåter med brennevin besøk. Oppsynsmennene slo ned bråk hvis det gikk for hardt for seg.

 

I 1950 kjøpte Namdalen Fiskerlag ei stor rorbu. Den ble omgjort til ungdomshus og forsamlingslokale. "Nakktun"

 

Lokalbåten begynte å anløpe Gjæslingan regelmessig fra 1885. De som bodde nærmest reiste heim lørdagene. Da hadde de med seg fisk til familien og de sørget for å vaske seg og bytte til reine klær. søndags kvelden var de tilbake været.

 

Kilde: pedagogtreff.com