Barbro Hasfjord

Barbro Hasfjord

 

 

Fortellingen om Barbro Hasfjord som ble brent bålet i 1648.

 

 

 

Barbro Hasfjord var vel til å begynne med en alminnelig dødelig og strevsom bondekvinne som bodde gården Hasfjord i Vikna. Sansynligheten taler for at hun har vært et originalt kvinnfolk som har vist seg noe fri og storneset. Det som særlig gjorde Barbro kjent, - er at folketroen ville gi henne skylden for å ha frembragt det forrykende uvær som var årsak til den skjebnesvangre ulykke som spesielt rammet Fiskeralmuen i Gjæslingan i hennes tid, og hvorom sagnet beretter at omkring 700 fiskebåter kom bort utenfor Namdalen og kun tre båter kom uskadet til lands, og enn videre at man i en enkelt vik, Votteviken i Flatanger fant 99 Sjøvotter, som passet en og samme hand etter forulykkede fiskere denne ulykkesdag.

 

 

Folkehatet mot Barbro Hasfjord tiltok fra den tid og ble til slutt stort, at hun ble fanget, dømt og brent levende for Hekseprossess.

 

Museet Midt ( Se her )

Om Barbro finnes ikke mange faktaopplysninger, annet enn at hun bodde Vikna, og at hun fikk skylda for den store Gjæsling-ulykka i 1625. Hun ble dømt for trolldom og brent bålet Anfinneset Ytre Vikna i 1648.
Det mest avgjørende beviset for hendelsen er "Thingvidne" av 20. februar 1649.
Amatørteatergruppa "Barbroteatret" har i en årrekke spilt stykket "Barbro - veien mot bålet" Museet Midts arena Vågsengtunet. I stykket er det tatt utgangspunkt i tre årstall man antar knyttes til Barbro Hasfjord. Utover dette er det sagnmaterialet og fantasien som har skapt stoffet til fortellingen.